De fleste trenere kan nok skrive under på at de mer enn en gang har kopiert en eller flere øvelser fra en kollega. I den digitale tidsalderen vi nå lever i er det nesten ingen grenser for hva som deles. Daglig får vi som er fotball interesserte opp forslag til nye øvelser på de ulike sosiale plattformene vi er innom. I 2017 uttalte den tidligere Borussia Dortmund- og Ajax-spilleren André Bergdølmo følgende til Dagbladet; ”Det nytter ikke å dra til Spania og komme hjem med rapporter om at de gjør det samme som oss, fordi de også spiller firkant. Det handler ikke om hvilke øvelser, men hvordan man utøver dem”. Her synes jeg Bergdølmo er inne på noe veldig vesentlig. Det som tilsynelatende ser ut som den samme øvelsen er noen ganger virkelig ikke det. De øvelsene som benyttes av de beste lagene er fundamentert i hvordan de ønsker å spille. En enkel pasningsdrill kan jo lett kopieres fra Ajax til ditt eget G/J14 lag, men gir det egentlig noen mening ? Antall spillere er likt, organiseringen er lik, antall touch er likt. Men uten den grunnleggende forståelsen for hvilken type fotball man ønsker å spille, er øvelsen meningsløs. Rent bortsett fra at den gjør spillerne varme og at de får noen touch på ballen. Hvis man skal beherske dagens fotball på toppnivå, så må man beherske de grunnleggende individuelle og kollektive konseptene til minste detalj. Bergdølmo uttalte følgende i samme intervju; ” Jeg trodde jeg var en god fotballspiller da jeg kom til Ajax og totalfotballen der. Det var jeg ikke. Men etter rundt tre måneder lærte jeg det”.
Etter tre måneder med daglig trening sammen med spillere som var blant Europas beste. Og også blant de beste i verden, Zlatan Ibrahimovich en ikke ukjent svenske var jo også i Ajax på den tiden.
”Pep øvelsen”
”Pep øvelsen” har jo nesten blitt et begrep. En øvelse i posisjon spill som utøves i 4v4+3. Her i Norge benyttes øvelsen på alt fra barne -og ungdomslag til lag som spiller i Eliteserien. Men det går lenge mellom hver gang jeg ser et lag ha likhetstrekk med Barcelona, Bayern Munchen eller Manchester City. Det kan jo ikke være slik at når ”Pep” bruker den, så må det jo være bra for mitt lag også ? Vi må trene som vi ønsker å spille, er det noe som heter. Da må vi enten lage øvelser som får frem dette. Eller kopiere, låne øvelser vi mener får frem dette. Jeg er fortsatt fanatisk opptatt av at vi i Norge kan få til mye av det samme de beste lagene i verden gjør. Jeg hevder fortsatt at det IKKE handler om tekniske ferdigheter. En bedre utnyttelse av tid og rom ville vært en god start. I tillegg må vi lære oss hvilke detaljer i de individuelle konseptene vi skal coache spillerne på fra tidlig alder. Med riktig kroppsstilling, får spilleren mer informasjon. Med mer informasjon kan spilleren kanskje ta andre valg. Med riktig kroppsstilling kan spilleren rettvende seg på 1-2 touch. Med dårlig kroppsstilling tar den samme vendingen 3-4 touch. Da rekker motstander å komme i balanse og en potensiell målsjanse blir borte. Men hva er dette med kroppsstilling ? Hva er riktig fot ? Hva er lengste fot ? Det jeg nevner her er noen små eksempler på individuelle konsepter som må beherskes hvis vi skal nærme oss de aller beste i verden. Jeg tror det er fullt mulig. Mye mer av dette inn i trenerutdanningen, så er jeg sikker på vi vil se resultater om litt. Og for å fjerne en eventuell misforståelse. Dette står ikke i konflikt med at vi må sprinte oftere, eller ha masse ”trøkk”, vinne flest dueller, være gode på dødballer. Spille gjennombruddshissig og hurtig i lengderetning. Det kommer bare i tillegg, så får den enkelte velge sin øvelse for å få til dette.
Commentaires