I mange sammenhenger organiserer vi aktiviteten vår i aldersgrupper. I fotball er det stort sett slik at man trener og spiller med jevnaldrende som er født i samme år. Dette er i og for seg logisk og greit. Men ganske raskt er det enkelte, som mener at det må være en fordel å kunne være med de som er eldre. Det er praksis at klubber har hospiteringsordninger og regler, som skal styre hvordan dette skal foregå. Foresatte til spillere som trener og spiller kamper med eldre lag, er stolte. Det gir en viss status. Man er på en måte for god for sin egen årgang. Det har etablert seg en uskreven sannhet at du blir god av å trene med spillere som er eldre, litt større, litt sterkere og litt raskere. Men, er det virkelig slik? I barn og ungdoms fotballen, er det lett å identifisere spillere med fysiske fortrinn. En rask 9 åring løper opp motstanders spiss, som er på vei igjennom for å score. Han er sabla god…… En 12 åring som er tidlig utviklet, og har muskler som sin far, vinner alt av nærkamper. Og imponerer med skuddfot som en seniorspiller. Disse spillerne med åpenbare fysiske fortrinn, ser virkelig gode ut. De er viktige for laget. Siden kraft og fart vinner fotballkamper i denne alderen. Hurtighet og muskelstyrke er lett å se med det blotte øye. Man trenger ikke skyhøy trener kompetanse for å identifisere dette. Barna ser det, foreldrene ser det og trenerne ser det samme. I Norge har vi Landslagsskolen. Her samler man de «beste» spillerne fra 12 års alder. Med håp om å kunne identifisere de neste landslagsspillerne ved 15 år’s alder. NFF har poengtert til det kjedsommelige at det er viktig å komme til mesterskap for de aldersbestemte landslagene. På denne måten får vi referanser om hvor nivået ligger. Personlig stiller jeg meg litt undrende til at dette er så viktig. Så vidt meg bekjent har vi vel vært i relativt mange mesterskap de siste 20 årene, med aldersbestemte landslag. Allikevel er vi milevis unna et sluttprodukt med A-landslag herrer, muligens et paradoks…..Skal vi komme oss til mesterskap med aldersbestemte landslag, så MÅ vi velge de som er best her og nå. Da «vinner» kraft og fart i kropp fremfor kløkt og fart i hode. Min påstand er at vi er for dårlige til å oppdage, identifisere og utvikle fotballkunnskap. I dette legger jeg spillernes evne til å ta gode valg med og uten ball. Jeg vet NFF har innført noe de kaller «Future teams». Man skal altså prøve å ivareta de som er sent utviklet. Dette er spillere som er små av vekst, som har noe. Men som ikke kan konkurrere her og nå, med fart og kraft. Problemet er bare at kriteriene blir lapskaus og jeg er redd man ender opp med å velge nettopp dette, små spillere som er sent utviklet. Årsak: Vi har ikke en fotball tradisjon for å identifisere de gode valgene med og uten ball. Vi må klare å identifisere kvaliteter som vil håndtere spill i maksimalt tempo. Spillere som spiller med oversikt. Skanner godt. Har retningsbestemte gode førsteberøringer for å ta av press. Som vet om det er hensiktsmessig å drible ballen fremover eller spille på en berøring. Som posisjonerer seg med riktig kroppsstilling slik at en pasning vil bryte linjer og passere en, to eller tre motspillere. Spillere som sjelden havner i tidsnød og mye mer. Så min påstand er at alder er ikke viktig. De spillerne som skal evne å spille på det høyeste nivået må først og fremst være gode på handlingsvalg i enhver spillsituasjon, fremfor å være sterk eller løpshurtig. Dette kan kun utvikles i samspill og motspill med andre. Da er det helt uvesentlig hva det står på dåpsattesten. Ronaldo spiller med folk som er 20 år yngre enn seg.
Kjære foreldre, alder er ikke viktig.
Comments