Fotball er et av verdens mest kompliserte spill. I en nonlineær idrett, med så mange vekslende variabler er det ikke rart at feil florerer. Hadde bare trenere akseptert at feil er en naturlig del av sporten ! Barn, ungdom lærer gjennom erfaring, prøving og feiling. Så lenge da utviklingsmiljøet tillater, forstår og aksepterer feil som en naturlig del av utviklingsprosessen. Spillet er åpent, vekslende, mange variabler, med høy fart og en ball stort sett i bevegelse. Spillet består for spillerne i å gjøre valg basert på det de ser. Valg skal gjøres basert på trenerens instruksjoner og spillestil. Et nøkkelkonsept i posisjon spillet er "få hodet opp", spillerne må se. I en naturlig forlengelse av dette vil man si at jo mer informasjon en spiller har, jo bedre valg kan man ta i en gitt situasjon. I dagens fotball kan man måle antall søk spillerne gjør i løpet av kampen. Og ikke overraskende, de beste spillerne har flest søk ! De ser mest, har mest informasjon og tar ofte riktige valg. Et naturlig spørsmål i forlengelsen av dette vil jo være, hva skal man se etter ? Hvem som helst kan jo ha flest søk i en kamp. Forskjellen ligger i hva de beste spillerne ser etter. Hvorfor ser det ut som om de beste alltid har god tid med ball ? Geir Jordet som er professor ved Institutt for Idrett samfunnsvitenskap, har i sin nyere forskning forsket på hva som kjennetegner verdens beste fotballspilleres kognitive og perseptuelle prosesser i kamp. Jordets funn i denne forskningen er svært interessant. Etter analyser av mer enn 250 toppspillere er et av funnene at alle gjør ulike ting rett før ballmottak. I denne studien ble spillernes søkefrekvens analysert. Frank Lampard hadde høyest score med 0,62 søk pr sekund før ballmottak. Steven Gerrard var nærmest med 0,61. Jordets teori gikk ut på at de som foretok flest søk var også de som hadde flest vellykkede pasninger. Resultatene var entydige, de som søkte mest hadde flest vellykkede pasninger. Når man også la inn variabler for pasninger i lengderetning, ble funnene forsterket ennå mer i retning av de som søkte mest. Et interessant spørsmål for trenere er om dette er medfødt eller trenbart. Jordets konklusjon er krystallklar, det er i høyeste grad trenbart. Ikke minst gjennom påvirkning og bevisstgjøring i barnefotballen. Når de beste spillerne tar imot ballen, er hodet løftet og blikket i retning et helt annet sted. Tempoet er så høyt at det ikke er tid til å se ned på ball. Tenk på alle de meningsløse pasningsøvelsene vi utsetter barn, ungdom for. Øvelsene flyter fint og det går med høyt tempo og presisjon. Problemet er bare at spillerne er opptatt med å se på ballen de skal kontrollere. Vi trener de på en ferdighet de ikke har tid til i det ferdige spillet. Øvelsene må være 100% spesifikke og ta hensyn kampdimensjonen. En spiller som var langt foran alle andre når det gjaldt søk var Xavi Hernandes med 0,83. Når han mottok ball uten å ha tilstrekkelig med informasjon, spilte han alltid ball tilbake dit den kom fra. Dette er for øvrig et individuelt konsept i posisjonspillet navngitt «Never turn». Xavi tok ingen risiko når han ikke hadde informasjonen han følte han behøvde. I et intervju med The Guardian i 2011 uttalte han følgende; «Think quickly, look for spaces. All day, all day. Folk som ikke har spilt vet ikke hvor tøft det er. Space, space, space. It’s like being on the PlayStation. I think ****, the defender’s here, play it there. I see the space and pass. That’s what I do.”
Om han var født med det ? Nei, han lærte det i Barcelona, i systemet som Cruyff startet……………..
Sergio Busquets, kanskje best i verden på å ta valg basert på det han ser.
Comments