Hører stadig fra trenere i barnefotballen at de instruerer spillerne sine i å spille «fin» fotball. Underforstått at spillerne skal løse de fleste situasjoner ved å finne ledig medspiller fremfor å bare sparke ballen fremover. Jeg har også overhørt trenere som har lagt ned forbud mot lange utspill fra egen målvakt. Det skal settes i gang kort uansett hvordan motstander opptrer i forhold til press og antall spillere. For det er dette som er utviklende fotball i barneårene. Vi må tåle å slippe inn noen mål og tape kamper så lenge vi prøver……..Det vil jo betale seg på sikt. Spillerne får øvd i kamplike situasjoner på å spille seg ut av enhver situasjon. Spillerne får beskjed av treneren om å ikke høre på foreldre og besteforeldre som roper fra sidelinjen om å «få ballen unna», hver gang det spilles en «farlig» pasning rett foran eget mål. Spillerne er dønn lojale til treneren og spiller og spiller. De mister ballen gang på gang fremover og motstander banker ballen i mål på kontring etter kontring. Treneren beroliger i pausa. «Slapp av gutter, resultatet er ikke viktig. Det er vi som kommer til å bli best til slutt». Slik holder vi på og tror det er utvikling og at spillerne blir gode på sikt. Så feil kan man ta. Det er overhodet ikke utviklende, det er ikke morsomt, og man blir ikke best til slutt. Vi må slutte å lure oss sjøl og spillerne med disse flosklene og mytene. Det er som å sende en 10 åring langt ut i skogen, for så å forlate han med kart og kompass. Så skal gutten finne veien hjem, men han kan hverken lese kart eller bruke kompass. Alle med vettet i behold skjønner jo at det ikke er spesielt pedagogisk fornuftig. Guttungen vil aldri finne ut av skogen. Det samme gjelder disse spillerne, de vil aldri finne ut av det med mindre vi fyller opp verktøykassa og lærer de hvilke verktøy de skal bruke i de ulike situasjonene. Det første og viktigste vi kan lære spillerne våre når de starter med fotball er å spille med hodet opp. Når vi jobber med øvelser i ballkontroll som er fint de første årene, så må øvelsene foregå på en slik måte at spillerne både kan kontrollere ball, samtidig som de kan se seg rundt. På samme måte som en bilfører kan kontrollere gass, brems og clutch uten å se ned, må spillerne kontrollere ballen uten å stirre ned. Så må den nevnte verktøykassa fylles opp i takt med modning og utvikling. Nødvendig verktøy i starten vil være; Riktig kroppsstilling, bruk av riktig fot, ta av press. Etter hvert som spillerne behersker mer og mer av spillet fyller man på med konsepter og prinsipper som gjør at man til stadighet skaper utvikling. Viktige og enkle konsepter fra 8-12 års alder vil være ting som. Posisjonering for å bryte presslinjer, skape og utnytte to mot en situasjoner, finte for å skaffe seg tid, kontrollere ballen i en retning, føre ball for å oppsøke press, posisjonering slik at motstander kun har ballen som referanse, en mot en situasjoner og mye mye mer. På denne måten mener jeg vi kan gi gode forutsetninger for å lykkes i eget spill uavhengig av formasjon og motstander. Men å tro at vi kan kan skape utvikling kun ved å si at spillerne skal «tørre» å spille, tror jeg er det største sviket vi kan gjøre som trenere mot spillerne våre.
Comments