2v1 =1+
Johan Cruyff tolket fotball som matematisk kunst. En dans i tid og rom. Tidsaspektet i fotball er avgjørende. Hvorfor er det alltid noen spillere som har god tid? Hva er det de gjør? Oppfatte eller skape og utnytte rom er viktig. Hvilke rom? Hvor er de? I løpet av en kamp(90 min) har hver spiller ballen imellom 2-3 minutter. Da bør vi som trenere være opptatt av hva spillerne gjør i de resterende 87-88 minuttene. Når man spiller mot lag som behersker posisjon spillet, føles det som om man konstant er færre spillere enn motstanderen. En forferdelig følelse og totalt nedbrytende for et lag.
Så hvordan besvare spørsmålene i innledningen? Vi kan jo ikke lære 8 åringer utnyttelse av «tid og rom»! Men de leker jo «sisten/har ’n», og det ser alle ut til å forstå. Trener vi på de riktige tingene i barnefotballen? Fotball er en åpen idrett, forutsetningene endres konstant. For meg handler fotball om å få kontroll på noe av kaoset, som utspiller seg i en kamp. Noen som er gode på beregninger, har kalkulert seg frem til at det i ett 11’er lag finnes 3,5 billioner kombinasjonsmuligheter. Tar man med motstander i beregningen, er det flere muligheter, enn det er atomer i universet. Hvordan får vi kontroll i dette kaoset? Og ikke minst, hvordan trene for å bli forberedt på det som venter oss i kampen? For det første må vi erkjenne at det kognitive er av aller størst betydning. Enhver trening i barnefotballen MÅ inneholde aktivitet hvor vi stimulerer barnas kognitive kapasitet. Spillet er komplekst, sammensatt og i konstant endring med utallige variabler. Da må også våre treninger gjenspeile dette. Min mening er at 90-95% av treningen må være av en slik karakter at den stimulerer nettopp dette. Kurset Posisjon spill på Norsk tar for seg nettopp dette.
The one-man advantage that’s total football, Johan Cruyff
Comments