Med fare for å villede noen med en slik overskrift, tar jeg allikevel sjansen. På en av mine mange studieturer til Amsterdam gjorde jeg en observasjon som satt dype spor. Hendelsen fant sted i Nord/Østre delen av Amsterdam, litt utenfor selve bysentrum. Jeg hadde Googlet meg frem til en bane, et ganske fint anlegg med tre kunstgressbaner som lå tett i tett. Sentralt plassert på treningsanlegget var klubbhus og garderober. Og som vanlig i Holland et lite restaurantområde med en bar. Med noe forfriskende i glasset kunne man sitte i baren og observere treninger gjennom store glassflater. En ganske upåklagelig situasjon. Som alltid tok jeg litt bilder og filmet litt når jeg så ting som var verdt å ta med seg «hjem». Denne ettermiddagen skulle altså bli et slags vendepunkt for min videre trenergjerning. Mens jeg satt og tittet ut av vinduet og egentlig syntes at livet var ganske bra, registrerte jeg et nytt lag ankomme banen og gjøre seg klar til trening. Laget som skal trene er et damelag. Her i Norge ville vi nok kalt det «old girls», eller hobby lag. Ingen har like drakter, de kommer slentrende litt etter litt. Noen med en plastpose, istedenfor bag/sekk. Etter en stund kommer noe som må være en trener, en mann med et lurvete ballnett. Jeg tenker ikke noe mer over det, annet enn at jeg må rette fokuset over på noe mer interessant slik at jeg kan lære noe……..Akkurat nå var det ikke så mye annet som skjedde, så jeg ble sittende der jeg var som ufrivillig tilskuer til disse damene i Amsterdam. De jogger til oppvarming, på tvers av banen, tre fire ganger, helt uorganisert. Litt lett uttøying, før treneren deler inn i lag og spillet er i gang. Fra nå av er hele mitt fokus på det som foregår med disse damene. Det jeg er vitne til er en gjeng med ganske utrente(det kunne man se) damer, spille fotball på en måte jeg aldri hadde sett i Norge. Hvordan kunne disse damene spille med en slik ro, en slik klokskap, en slik posisjonering, et slikt pasningsspill ? For meg var det rett og slett vakkert. Der og da fikk jeg bekreftelsen jeg trengte. Det er annerledes. Det er mulig. Etter hvert fant jeg ut hvorfor. Det som tok tid var HVORDAN ? Denne ettermiddagen bestemte jeg meg for at jeg vil lære MER. Jeg vil at mitt lag skal se slik ut, jeg vil at mine spillere skal få oppleve fotball på denne måten. Hvordan skulle jeg klare det ? Hvor søker jeg kunnskap ? På dette tidspunktet stod jeg ganske stødig i min fotballfilosofi, forankret i det norske. Mine lag vant stort sett mer enn de tapte. Vi vant seriespill og cup’er. Fikk anerkjennelse i lokalpresse og klapp på skulderen. Spillerne var fornøyde og foreldrene like så. Men vi spilte IKKE som damene i Amsterdam………..
Jeg fikk bekreftelsen på at det IKKE handlet om teknikk. De neste årene av mitt trenerliv gikk med til å finne ut hvordan. Og i all søken etter svar var det ett ord som dukket opp; Positional Play. Det damene i Amsterdam hadde i ryggmargen var en variant av Posisjon Spill. De spilte med kontroll, glede, intensjon, utnyttelse av tid og rom på en måte som var imponerende. Denne ettermiddagen bestemte jeg meg for å finne ut hva som var under toppen av isfjellet jeg nettopp hadde observert. Jeg kommer alltid til å huske damene i Amsterdam……..
Comments