Fotballspillere over 20 år har nå snart i 4 måneder trent uten å kunne være i fysisk kontakt med mot eller medspillere på banen. Det ropes et unisont varsko fra breddeidretten om at det nå MÅ «åpnes» opp for kontakttrening. Selv er jeg en lidenskapelig bredde trener, men veldig lite opptatt av at vi skal trene med full kontakt. Det jeg er opptatt av er at vi skal overholde de regler og retningslinjer som kommer fra myndigheter og NFF. Folk er lei «korona» treninger sies det. Det kan jeg forstå. Jeg synes også det var leit når målene på banen var låst og vi ikke kunne være mer enn 5 pr gruppe. En tydelig identitet i den norske spillestilen er «kampen» om ballen. Jeg har ikke tall på hvor mange trenere som forklarer et tap med mangel på «TRØKK». Det er en vedtatt sannhet at det må vinnes dueller om kampen skal vinnes. Vi må vinne «krigen» på midten. Og når man ikke kan spille med nærkontakt og ikke spille med trøkk, så mister man muligens noe av sin identitet. Og det kan ikke være bra. I så måte støtter jeg alle innspill i kampen om å «la alle få spille nå». Identitet forteller jo noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi hører til.
Hvorfor er jeg så lite opptatt av at vi skal trene med full kontakt ? Jo, fordi det er så mye i spillet vi burde forbedre for å slippe å havne i nærkamper ! En bedre utnyttelse av TID og ROM vil gi spillerne bedre forutsetninger for å ta valg basert på det de ser. Tidsnød synes jeg er et tydelig kjennetegn i norsk fotball. Hvordan kan spillere skaffe seg bedre tid ? Orientering jobbes det med, men hva skal spillerne se etter ? Hva er riktig kroppsstilling for å kunne se best mulig ? Hvorfor ta imot med lengste fot ? Å se er IKKE det samme som å observere ! Mange av disse tingene er for meg selve kjernekonseptene i spillet. Helt uavhengig av spillestil. I posisjon spillet sies det at «alle mors konsepter» er å finne den «FRIE spilleren». Og nettopp det utsagnet er for meg årsaken til at jeg ikke stresser så mye med at det skal åpnes opp for kontakttrening. Vi kan nemlig jobbe knallhardt med å få spillerne til å se etter den «FRIE spilleren», skape den «FRIE spilleren», oppfatte seg som den «FRIE spilleren». Finner vi den «FRIE spilleren» er vi på rett side av regelverket. Vi kan spille spillet vårt og prøve å være best mulig forberedt til den dagen vi får beskjed om at vi kan spille kamper igjen. For nettopp konkurransen, kappestriden, kampen savner vi noe enormt. Dette ligger i idrettens grunnverdier, måle krefter. LA oss få lov til dette snart.
Comments